Karin er liten - for liten synes dei store barna. Og sjølv om Karin veit at ho aldri får vere med å leike med dei, spør ho likevel. Og det fantastiske skjer: i dag får Karin vere med å leike...ho kan få velje om ho vil vere ufødd løve eller ein nabo som ingen liker. Karin vel å vere ufødd løve. Då må ho liggje heilt stille i magen til løvemammaen og utvikle seg, medan dei store barna leikar og leikar og leikar...og løveungen vert aldri fødd. Men plutseleg oppdagar barna at katten, Ulrikke, er borte. Og dei veit at det bur ein kattekidnappar i nabolaget... Brått er leiken over, og Karin får vere med å leite etter Ulrikke, men dei finn han ingen stader. Tilslutt finn dei ut at dei må lure seg inn til kattekidnapparen og finne katten. Men kven tør å gjere det? Då viser det seg at det ikkje alltid er så dumt å ha med minstemann likevel, for Karin tør - og alle er einige om at det er minst sjanse for at ho vert oppdaga sidan ho er så lita. Dei store borna står utanfor og heldt vakt. Karin ringjer på hos kattekidnapparen, vert invitert inn i det skumle huset, finn Ulrikke der, men kjem ikkje ut igjen. Kan det ha skjedd noko med henne? Har kattekidnapparen laga kattemat av henne? Dei store barna vert meir og meir nervøse...
Heldigvis endar alt godt, og det viser seg at småsøsken kan vere tøffare enn dei store, og at kattekidnappare heldigvis ikkje alltid er ekte kattekidnappare.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar