tirsdag 7. januar 2014

Redd


av Kaia, Bendik og Trond Brænne. Illustrasjonar av Per Dybvig.

"Det er vinter, og mørkt. Kaninen satt alene i buret sitt og hørte vinden ule utenfor"
Slik startar forteljinga om den vesle kaninen som prøver å trøyste seg med gulrot når det blir for skummelt med alt vær og alle lydar utanfor. Men når  ikkje gulrot hjelper godt nok mot einsemda tar ho seg ut for å søke selskap hos hesten. Hesten er imidlertid og svært uroleg for alle rare skuggar, så saman brøyter dei seg gjennom snøen for å sjå om det er betre hos høna. Men nei, høna er like uroleg som dei andre, og alle tre strevar seg vidare for å finne om det er tryggare hos skjæra. Nå bles det så hardt at skjæra ramlar av greina si og deiser i bakken idet dei dei andre kjem fram til treet hennar. Stormen blir verre og verre. Alle fire kjempar seg vidare fram og til slutt kjem dei fram til grisen sitt hus og kva som hender der kan de lese om i boka.
Boka har teikningar i fargar og god skrift. Den handlar om å vere redd, einsam og at det er godt å finne saman med vener når det skumle trenger seg på. Dette er femte boka om kaninen, hesten, høna, skjæra og grisen og er den skrive på bokmål.