fredag 27. april 2012

Vampyrlus

Selma Lønning Aarø, forfattar og Tiril Valeur, illustratør har saman skreve Vampyrlus! Dette er forteljinga om Mimmi og Mattis som er bestevenner. Dei går i barnehagen saman og de bor i same hus, men i kvar sin oppgang. Kvar ettermiddag etter barnehagen lekar dei saman i sandkassa. Dei bygger ein by der Mimmi er ordførar og Mattis arbeider på bensinstasjonen. Mattis vaskar bilen til ordføraren og kjem med is og bolle når ordføraren bed om det. Når Mattis faller og slår seg, er det Mimmi som kjem med vatn og plaster. Alt er fryd og gammen heilt til Astrid med langt krøllete hår flytter inn i same oppgang som Mattis. For Mattis vil vere med Astrid og han viser henne kor alt er og han lekar med henne i sandkassa. Mimmi synes Mattis er kjempeteit! Ein dag ser hun ein gut uten hår på hovudet, det er Anton og han kan fortelje at mor hans klipte vekk alt håret hans fordi han hadde fått lus. Anton fortel Mimmi alt om lus, eller vampyrlus - for det er eigentlig det dei er - de suger blod ut av små barn! Mimmi får ein ide! Ho går og klemmer noen gutar på skulen, for på skulen er det mange som har lus. Ho låner lua til Oskar og ligg med ho om natta for i lua til Oskar må det vere lus. Planen er at Mimmi skal få lus og så skal ho klemme Anita og da får ho lus og kva skjer med håret til Anita da? - berre tenk!
Sjalusi og hemn, dette kan vi relatere til alle saman, men Aarø og Valør gjør det med innleving og eit godt glimt i auget. Dette er ei morosam og småspannande bok for de store barna i barnehagen.

tirsdag 24. april 2012

Emilie lager en katt

Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger har laga Emilie lager en katt saman. Dette er ei biletbok der tekst og bilete er heilt integrert i kvarandre, teksten seier bare det som er høgst nødvendig og bileta ber forteljinga. Lilian Brøgger er dansk illustratør med ei stor produksjon bak seg. Hun våger å lage enkle bilete, stole heilt på streken og at ho teiknar til ein medskapande leser. Denne gangen er det forteljinga om Emilie som vil lage ein katt. Pappa spør om ho kan ha med seg Max, for han vil sove. Det er klart Emilie lar Max vere med for då har ho alt ho treng: maling, kostar og Max, veslebroren. Det er Max som er lerretet hennar og etter som malinga skrid fram blir Max meir og meir fargerik og lei, mens Emilie maler i ei salig rus av farger. Det ender med at både Emilie og Max kryper inn i senga til pappa og søv saman med ham. Ei kjekk lita bok å lese saman med førskulebarn.