Selma Lønning Aarø, forfattar og Tiril Valeur, illustratør har saman skreve Vampyrlus!
Dette er forteljinga om Mimmi og Mattis som er bestevenner. Dei går i
barnehagen saman og de bor i same hus, men i kvar sin oppgang. Kvar
ettermiddag etter barnehagen lekar dei saman i sandkassa. Dei bygger ein
by der Mimmi er ordførar og Mattis arbeider på bensinstasjonen. Mattis
vaskar bilen til ordføraren og kjem med is og bolle når ordføraren bed
om det. Når Mattis faller og slår seg, er det Mimmi som kjem med vatn og plaster. Alt er fryd og gammen heilt til Astrid med langt
krøllete hår flytter inn i same oppgang som Mattis. For Mattis vil vere
med Astrid og han viser henne kor alt er og han lekar med henne i
sandkassa. Mimmi synes Mattis er kjempeteit! Ein dag ser hun ein gut uten
hår på hovudet, det er Anton og han kan fortelje at mor hans klipte
vekk alt håret hans fordi han hadde fått lus. Anton fortel Mimmi alt
om lus, eller vampyrlus - for det er eigentlig det dei er - de suger blod
ut av små barn! Mimmi får ein ide! Ho går og klemmer noen gutar på
skulen, for på skulen er det mange som har lus. Ho låner lua til Oskar
og ligg med ho om natta for i lua til Oskar må det vere lus. Planen
er at Mimmi skal få lus og så skal ho klemme Anita og da får ho lus og kva skjer med håret til Anita da? - berre tenk!
Sjalusi og hemn,
dette kan vi relatere til alle saman, men Aarø og Valør gjør det med
innleving og eit godt glimt i auget. Dette er ei morosam og småspannande
bok for de store barna i barnehagen.
fredag 27. april 2012
tirsdag 24. april 2012
Emilie lager en katt
Bjørn Arild Ersland og Lilian Brøgger har laga Emilie lager en katt saman.
Dette er ei biletbok der tekst og bilete er heilt integrert i kvarandre,
teksten seier bare det som er høgst nødvendig og bileta ber
forteljinga. Lilian Brøgger er dansk illustratør med ei stor produksjon
bak seg. Hun våger å lage enkle bilete, stole heilt på streken og at ho teiknar til ein medskapande leser. Denne gangen er det forteljinga om
Emilie som vil lage ein katt. Pappa spør om ho kan ha med seg Max, for
han vil sove. Det er klart Emilie lar Max vere med for då har ho alt
ho treng: maling, kostar og Max, veslebroren. Det er Max som er
lerretet hennar og etter som malinga skrid fram blir Max meir og meir
fargerik og lei, mens Emilie maler i ei salig rus av farger. Det ender
med at både Emilie og Max kryper inn i senga til pappa og søv saman med
ham. Ei kjekk lita bok å lese saman med førskulebarn.
Abonner på:
Innlegg (Atom)