Akk, desse småsøskena! Med baby i huset blir det mykje å måtte dele på for ei storesyster. Men det skal ho ha: ho deler ofte, om enn litt motvillig, både bamser og bøker, spel og koseteppe. Dele badekar derimot er for eksempel veldig gøy. Og kosestunda med mammaen ved sengetid er heilt uproblematisk.
Dette er ei kjekk bok for dei som har kreative småbarn i " vilhelstikkjedele"-alderen, og kan vere eit fint bakteppe for samtalar om dette litt trøblete temaet. Originalteksten er ved Anthea Simmons og Georgi Birkett har stått for illustrasjonane. Boka er gjendikta til norsk ved Fartein Døvle Jonassen. Engelsk tittel er "Share".
Viser innlegg med etiketten søsken. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten søsken. Vis alle innlegg
tirsdag 7. juli 2015
tirsdag 13. august 2013
Vaffelmøkk
Tore Renberg og Øyvind Torseter har tidlegare laga bøkene "Gi gass, Ine" og "He, he, Hasse" saman om radarparet Ine og Hasse. No har bok nummer tre kome ut, og den syner seg å vere like bra som dei forrige. Denne gongen held Ine på å steike vaflar då ho høyrer at Hasse gret. "Vaffelmøkk", gret Hasse, "baffeltøkk", "paffelkløkk". Som den gode storesystra Ine er prøver ho alle slags metoder for å finne ut kva Hasse eigentleg meiner. Ho kler seg ut som doktor for å finne ut om han har vondt nokon stader, som politi, tjuv og trollmann. Men det einaste ho får ut av Hasse er ulike variantar av ordet vaffelmøkk. Tilslutt kjem Hasse på at han kan vise henne ballen som sit fast i treet, og då forstår Ine at Hasse vil ha gaffeltrucken til å få ned att ballen.Boka er morosam og alvorleg på ein gong, og vil falle i smak både hjå barnet som skal høyre på og den vaksne høgtlesaren. Den tar på kornet problema ein kan ha med å forstå smårollingane våre, og kor fortvilande morosame dei nye orda kan bli. Den viser og ei empatisk storesyster som med kløkt og fantasi prøver å forstå veslebror sin. Øyvind Torseter sine flotte bilete er laga i collageteknikk og følgjer teksten. Bileta har og mange flotte detaljar og er fine å følgje med på for barnet.
Eg spår at denne boka vert ein gjengangar i mange heimar!
Etiketter:
familie,
fortviling,
humor,
kvardagsliv,
maskinar,
språk,
søsken,
Tore Renberg,
Øyvind Torseter
tirsdag 28. februar 2012
Stella snødronning
Kan snøenglar flyge og syngje? Dette og mange andre spørsmål om vinter og snø får du svar på i denne vakre og nesten poetiske boka av Marie-Louise Gay. Sam ser snø for første gong og har mange tankar og spørsmål om snøen som Stella svarar på etter beste evne. Og svara til Stella er fatasifulle og nydelege. Visste de til dømes at snøen er kald som vaniljeis og mjuk som pelsen til ein liten kanin? Eller at vatnet frys til eit kjempesvært sølvspeil? Alle desse spørsmåla og svara kombinert med dei flotte og vare bileta som forfattaren sjølv har måla, vert tilsaman til ei nydeleg biletbok som eg anbefaler til snøglade i alle aldre.
tirsdag 9. august 2011
Den lille helten og kattekidnapperen
Karin er liten - for liten synes dei store barna. Og sjølv om Karin veit at ho aldri får vere med å leike med dei, spør ho likevel. Og det fantastiske skjer: i dag får Karin vere med å leike...ho kan få velje om ho vil vere ufødd løve eller ein nabo som ingen liker. Karin vel å vere ufødd løve. Då må ho liggje heilt stille i magen til løvemammaen og utvikle seg, medan dei store barna leikar og leikar og leikar...og løveungen vert aldri fødd. Men plutseleg oppdagar barna at katten, Ulrikke, er borte. Og dei veit at det bur ein kattekidnappar i nabolaget... Brått er leiken over, og Karin får vere med å leite etter Ulrikke, men dei finn han ingen stader. Tilslutt finn dei ut at dei må lure seg inn til kattekidnapparen og finne katten. Men kven tør å gjere det? Då viser det seg at det ikkje alltid er så dumt å ha med minstemann likevel, for Karin tør - og alle er einige om at det er minst sjanse for at ho vert oppdaga sidan ho er så lita. Dei store borna står utanfor og heldt vakt. Karin ringjer på hos kattekidnapparen, vert invitert inn i det skumle huset, finn Ulrikke der, men kjem ikkje ut igjen. Kan det ha skjedd noko med henne? Har kattekidnapparen laga kattemat av henne? Dei store barna vert meir og meir nervøse...
Heldigvis endar alt godt, og det viser seg at småsøsken kan vere tøffare enn dei store, og at kattekidnappare heldigvis ikkje alltid er ekte kattekidnappare.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
